Å snakke med tolk i rommet – Duah sine råd

Duah jobber i dag i fagavdelingen hos TolkeNett, men har lang erfaring fra den andre siden av bordet. "Jeg har brukt tolk i over fem år som veileder og teamleder som tiltaksarrangør i Nav, innen feltet arbeid og inkludering, "forteller hun. Tolkesamtaler var en naturlig del av arbeidshverdagen hennes. For å sikre gode samtaler for alle parter – bruker, tolk og fagperson – utviklet hun tydelige rutiner.

Før samtalen: God planlegging er avgjørende

Duah legger vekt på god forberedelse før samtalen. Hun deler vanligvis informasjon med tolken på forhånd, som temaet for samtalen og om det er snakk om en en-til-en eller gruppesamtale.

Jeg forbereder meg mentalt på å snakke rolig, siden jeg vanligvis snakker fort. Jeger bevisst på dette underveis, og ber tolken si ifra hvis det går for fort. Jeg bruker korte sekvenser, strukturerer temaene mine og holder meg til ett emne av gangen, slik at vi får mest mulig ut av timen.

Under samtalen: Tydelighet og struktur

En tolket samtale starter alltid med en introduksjon. Duah forklarer at hun begynner møtet med å presentere seg som møteleder, før hun introduserer deltakeren og ber tolken presentere seg og sin rolle.

‍

Etter introduksjonen sier hun gjerne noen ord om hva samtalen skal handle om, og hvor lang tid som er satt av. "Jeg informerer om temaet og sier noen ord om hvor lenge vi kommer til å sitte i møtet", forklarer hun.

‍

Hun legger også vekt på å forberede tolken på hva som kan skje underveis. "Jeg sier alltid fra om at deltakeren kan komme til å svare på norsk. Det skjer av og til spontant, og da er det viktig at tolken ikke blir overrasket – ellers kan det lett oppstå misforståelser."

‍

Duah beskriver også hvordan hun strukturerer samtalen. "Jeg går gjennom temaene ett om gangen. Hvis jeg får uklare svar, stiller jeg kontrollspørsmål eller ber deltakeren gjenta det de har forstått. På den måten kan jeg avdekke om deltaker har fått med seg nødvendig informasjon eller ikke. Dette gir trygghet for at vi forstår hverandre riktig."

‍

For å få mest mulig ut av samtalen, velger hun bevisst å unngå lukkede spørsmål. "Jeg stiller sjelden ja/nei-spørsmål. Åpne spørsmål gir mer utfyllende svar og gir meg bedre innsikt." sier hun.

Kulturforskjeller og profesjonelt ansvar

På spørsmål om kulturforskjeller i samtalen, er Duah tydelig: "Det er fagpersonen som har ansvaret for å sikre en nøytral samtale hvor alle parter blir respektert, uavhengig av kultur."

‍

Hun legger til at hun som hovedregel unngår å inkludere familiemedlemmer i samtalen, nettopp for å forebygge press, uenigheter og forstyrrelser. "Dersom familiemedlemmer er til stede og skaper uro, ber jeg dem om å forlate rommet - så langt det lar seg gjøre. "

‍

Duah merker tydelig forskjell på samtaler med og uten tolk. "En samtale uten tolk går som regel raskere, fordi man kan uttrykke seg direkte og motta svar, umiddelbart. Når samtalen foregår gjennom tolk, må man derimot beregne ekstra tid, ettersom alt skal sies to ganger . "

‍

De beste opplevelsene har Duah hatt når tolken er profesjonell og forutsigbar. "En god tolk kommer til avtalt tid, presenterer seg, og forsikrer seg om at hen og deltakeren forstår hverandre. Ved misforståelser ber tolk om gjentakelse og holder seg nøytrale, uansett hvilke spørsmål som stilles og tema vi snakker om."

Slik sikrer du en god opplevelse for alle

Til andre som skal bruke tolk for første gang, har Duah noen klare råd: "Planlegg temaene på forhånd, helst maks to temaer per samtale. Avklar med tolken om de foretrekker lange eller korte sekvenser. Ikke avbryt tolken mens de tolker. Dersom møtet vil vare mer enn én time, er det viktig å planlegge en kort pause etter 45 min. Dette har alle i møtet godt av, spesielt tolken."

‍

Hun legger vekt på å skape en god opplevelse for alle parter:

‍

Alle skal trives i samtalen. Derfor bør det settes av god tid, slik at ingen føler seg stresset – verken fagperson, bruker eller tolk.

Forståelse og respekt for tolkens rolle

Duah mener det er viktig at flere forstår hvor viktig tolken er.

‍

Tolker skal respekteres like mye som andre fagpersoner. De gjør en uvurderlig jobb i offentlig sektor.

‍

Hun understreker at tolkens rolle handler om språk, ikke om å være kultur formidler eller sekretær. "Tolken er til stede for å sikre at samtalen er forståelig for alle parter."

En opplevelse som virkelig illustrerte tolkens betydning for Duah, var da hun var på et møte der det ikke var bestilt tolk. "Det viser hvor sårbare vi er uten tolk, og hvor viktig jobben deres faktisk er."

‍

Duah har selv tolke erfaring, og mener det har gitt henne en dypere forståelse for tolkens situasjon. "Jeg gjør det jeg kan for at tolken skal få en godtolkeopplevelse og skjerme dem fra uheldige situasjoner."

‍

Gjennom tydelige rutiner, respekt for rollen og et bevisst forhold til samtalens dynamikk, viser Duah hvordan fagpersoner kan legge til rette for godetolkesamtaler. Erfaringene hennes er en påminnelse om at profesjonell tolkinger en felles prosess – og at det alltid lønner seg å være godt forberedt.