Kultur i retten

Når små forskjeller får store konsekvenser

I rettssalen eller andre juridiske prosesser skal alle parter ha like muligheter til å bli hørt og forstått. Når mennesker fra ulike kulturer møtes, kan imidlertid selv små forskjeller i kommunikasjon skape store misforståelser. Her spiller tolken en avgjørende rolle. Tolken oversetter ikke bare ord fra ett språk til et annet – hen sørger for at rettens aktører får et korrekt bilde av det som faktisk blirsagt, uten at kulturelle forskjeller skaper urettmessige misforståelser.

Øyekontakt er et godt eksempel. I Norge og store deler av Vesten tolkes blikkontakt som et tegn på åpenhet og troverdighet. I Japan, Korea og deler av Afrika kan det å senke blikket derimot være et uttrykk for respekt overfor autoritet. Den japanske sosiologen Chie Nakane har vist hvordan hierarkiske relasjoner i japansk kultur preger både språket og kroppsspråket. I Latin-Amerika kan et vedvarende blikk derimot virke provoserende eller misforstås som noe helt annet. I en rettslig sammenheng kan slike ulikheter påvirke hvordan troverdigheten til en vitneforklaring blir vurdert. Tolken har ikke ansvar for å forklare kroppsspråket, men må vite at ordene alene kan tolkes forskjellig ut fra slike kulturelle koder.

Stillhet har også ulik betydning. I norsk rettskultur kan lange pauser under avhør eller vitneforklaring tolkes som nøling eller uvillighet til å svare. I flere østasiatiske samfunn er stillhet derimot et uttrykk for respekt og refleksjon. Den amerikanske kulturpsykologen Richard Nisbett har skrevet om hvordan asiatiske samfunn ofte prioriterer harmoni og indirekte kommunikasjon, noe som påvirker både språk og atferd i møte med autoritets personer. For retten kan dette bety at en vitneforklaring risikerer å oppfattes som lite troverdig, når den i virkeligheten bare følger en annen kommunikasjons norm.

Når det gjelder avbrytelser, forventes det i Norge, Tyskland og andre nord europeiske land at man lar den andre snakke ferdig. Avbrytelser oppfattes da lett som respektløse. I Sør-Europa og Midtøsten er det ofte motsatt: å gripe ordet viser engasjement og aktiv deltakelse i samtalen. Språkforsker Gerry Philipsen har tidligere vist hvordan slike kulturelle samtalemønstre ikke handler om høflighet i tradisjonell forstand, men om hvordan respekt vises i praksis – gjennom deltakelse snarere enn tilbakeholdenhet.

‍

I en rettssal kan slike forskjeller virke forstyrrende for rettens gang, men tolken må likevel håndtere flere stemmer samtidig og sørge for at ingen deler av innholdet går tapt.

Til sist handler det om hvordan man uttrykker seg. I land som Norge, Tyskland og USA er kommunikasjonen som regel direkte og eksplisitt. I andre kulturer – for eksempel i Japan, Brasil eller flere arabiske land – ligger mye av meningen i tonefall, kroppsspråk eller det som ikke sies. Den amerikanske antropologen Edward T. Hall omtalte dette som forskjellen mellom "høykontekstkulturer" og "lavkontekstkulturer", hvor førstnevnte legger større vekt på implisitt mening og sosiale signaler enn direkte uttalelser.

For tolken betyr dette at hen må gjengi nøyaktig det som uttales, uten å legge til egne tolkninger – men samtidig være klar over at ulike uttrykksformer kan skape misforståelser i retten og kreve oppfølgingsspørsmål.

Hvorfor tolker er avgjørende for rettssikkerhet

For tolker innebærer dette et stort ansvar: å være nøyaktige, upartiske og profesjonelle, uavhengigav kulturelle koder. For bestillere er det en trygghet å vite at tolken ivaretar dette – og at tolketjenesten er en garantist for at rettssikkerheten ikke påvirkes av kulturforskjeller.

Hofstede Insights, et internasjonalt forskningsmiljø på tverrkulturell kommunikasjon, har gjennom omfattende analyser vist hvordan ulike samfunn forholder seg til autoritet, usikkerhet og direktehet i kommunikasjon – alle forhold som kan påvirke rettslige prosesser.

Profesjonell tolking i retten er dermed mer enn å oversette ord. Det er et arbeid som sikrer at alle stemmer blir hørt på like vilkår, og at kommunikasjonen forblir presis og rettferdig – uansett språk eller kultur.