Bestillingsportalen har hatt tekniske problemer – dette er nå løst. Ta gjerne kontakt med oss på post@tolkenett.no hvis du har spørsmål.
Norge er et stadig mer flerspråklig samfunn, og behovet for kvalifiserte tolker vokser år for år. Samtidig nærmer vi oss en viktig milepæl i tolkeloven, noe som gjør veien til å bli kvalifisert tolk mer aktuell enn noen gang. Mange tror at gode språkkunnskaper er nok, men virkeligheten er at tolking i offentlig sektor stiller krav til formell kvalifisering, faglig innsikt og en solid etisk plattform. Her forklarer vi hva som skal til, hvilke veier som finnes, og hvorfor tidspunktet du kvalifiserer deg på faktisk har betydning.
For å forstå hvorfor kvalifisering er så viktig, må man se på hvem som faktisk bestiller tolk. I Norge er det offentlig sektor som står for den klart største andelen av tolkeoppdrag. Dette handler i bunn og grunn om et likeverdsprinsipp: alle skal ha tilgang til offentlige tjenester og bli forstått, uavhengig av hvilket språk de snakker. Du kan lese mer om denne tankegangen i Likeverdige tjenester gjennom tolking i Norge. Nettopp fordi det offentlige er den største oppdragsgiveren, får tolkeloven en så sentral rolle.
Siden 2022 har tolkeloven fastsatt at offentlige organer skal bruke kvalifisert tolk når de har plikt til å bruke tolk. Frem til nå har det likevel vært en overgangsordning: en dispensasjon som har gitt offentlige virksomheter anledning til å bruke ukvalifiserte tolker i påvente av at markedet skulle bygge nok kapasitet. Denne dispensasjonen løper ut 31. desember 2026, og fra det tidspunktet gjelder hovedregelen om kvalifisert tolk fullt ut. Det betyr at offentlige organer i større grad vil måtte hente tolker fra Nasjonalt tolkeregister, uavhengig av kategori. For deg som vurderer å bli tolk, er dette et argument for å starte kvalifiseringen nå snarere enn å vente.
For de fleste som ønsker å bli tolk i offentlig sektor, er Tospråktesten det naturlige utgangspunktet. OsloMet tilbyr normalt testing to ganger i året, men ikke alle språk er tilgjengelige hver gang. Hvilke språk som tilbys, avgjøres ut fra det faktiske tolkebehovet i offentlig sektor, i samarbeid med IMDi. Ser du ikke ditt eget språk i språkplanen, kan du melde interesse på Min side hos OsloMet.
Da får OsloMet et bedre bilde av den faktiske etterspørselen etter ditt språk, og du blir varslet så snart det blir tilbudt en test. Et bestått resultat åpner døren til videre kvalifisering, blant annet kurset Tolkens ansvarsområde, som kvalifiserer for oppføring i Nasjonalt tolkeregister.
Nasjonalt tolkeregister deler tolker inn i kategorier etter hvilken utdanning og hvilke prøver de har bestått. På den ene siden av skalaen finner du de som har fullført Tospråktesten og kurset i tolkens ansvarsområde. På den andre siden finner du tolker med bachelorgrad i tolking, som tilbys ved OsloMet, NTNU og Høgskulen på Vestlandet. Studiet er nett og samlingsbasert, noe som gjør det mulig å kombinere utdanningen med jobb eller andre forpliktelser. Kategoriene gir en oversikt over hvor du står i kvalifiseringsløpet:
Godtgjørelsen for tolkeoppdrag varierer, både fordi satsene fastsettes av det enkelte offentlige organet som bestiller tolken, og fordi de ofte er differensiert etter hvilken kategori tolken er registrert i.
Skal du jobbe som tolk, må du beherske minst to språk på et svært høyt nivå, gjerne tilsvarende morsmålsnivå. Hvis norsk ikke er ditt morsmål, må du minst dokumentere B2-nivå i alle fire ferdigheter, altså lesing, skriving, lytting og muntlig. Dette kan du vise på flere måter, blant annet ved å ta Norskprøven hos HK-dir og oppnå B2 på samtlige deler, gjennom norsk på Vg3-nivå fra videregående skole, eksamen fra trinn tre i norsk for utenlandske studenter, minst 60 studiepoeng i norsk språk og samfunnskunnskap, eller bestått resultat på Test i norsk – høyere nivå (Bergenstesten). Dette er foreløpig tilstrekkelig for å ta de første stegene mot å bli tolk, men det er verdt å huske at tolkeloven legger vekt på at tolker som bestiller bør prioritere de som minst er registrert i kategori E i Nasjonalt tolkeregister.
Gode språkkunnskaper alene gjør deg likevel ikke til en kvalifisert tolk. Du må også forstå hvordan norsk offentlig sektor fungerer, kjenne til fagfelt som helse, jus, politi og skole, og kunne sette deg raskt inn i nye temaer. Minnearbeid og notatteknikk utvikles over tid og blir avgjørende når samtalene blir lange og komplekse. Like viktig er profesjonell dømmekraft: en tolk skal være nøytral selv i følelsesladede møter, og taushetsplikten er absolutt. Denne siden av yrket modnes gjennom erfaring og bevisst refleksjon rundt egen rolle, ikke gjennom teori alene.
Tenk deg at du akkurat har bestått Tospråktesten. Neste skritt er å melde deg på kurset i tolkens ansvarsområde (TAO), som gir deg formell innsikt i rammene rundt oppdrag i offentlig sektor. Etter bestått kurs blir du registrert i Nasjonalt tolkeregister, og du kan begynne å ta oppdrag. Mange velger å fortsette videre til en bachelorgrad etter noen år i yrket, mens andre bygger erfaring gjennom praksis i sin kategori. Begge veier er gyldige, og valget avhenger av hvor du ønsker å ta karrieren videre. Med tolkelovens overgangsperiode på vei mot en avslutning, er det de som starter kvalifiseringen i god tid som står best rustet når kravet gjelder fullt ut.
Ønsker du å bli tolk hos TolkeNett, starter veien med at du sender CV. Du finner hele veien beskrevet på Karriere hos TolkeNett. Dersom vi ser at din profil passer med våre behov, tar vi kontakt med deg. Søknaden din blir oppbevart i vårt system, slik at vi kan nå ut til deg når det blir aktuelt. Vurderer vi at du kan egne deg som tolk, blir du invitert til vårt eget kurs for å bli tolk, enten fysisk eller digitalt, med en påfølgende mentorordning der du får observere oppdrag og tett oppfølging videre.
13.08.2026
Har du spørsmål eller ønsker mer informasjon? Send oss gjerne en melding via skjemaet.
Trenger du tolk, ber vi deg bestille i portalen hvis du har bruker, eller kontakte oss på post@tolkenett.no.
